Det kan synes som om vi ved teatersjefsskiftet på Trøndelag Teater denne gangen står overfor en lett sprikende forventning. På den ene siden er det naturlig at mange er engstelige for at jeg, som kommer fra det eksperimentelle samtidsteatret, skal fylle scenene med smalt og utilgjengelig teater. På den andre siden var det nok noen som hadde forventet seg sprekere saker da programmet for 2010 ble kjent sist høst. Min ambisjon er å forene de to forventningene til én: Trøndelag Teater skal produsere scenekunst av høy kvalitet som skal nå ut, og appellere, til mange.

Det er klassikerne som dominerer i 2010. Ibsen, Shakespeare og Vesaas, men også en Broadway-utgave av en av teaterhistoriens største klassikere, nemlig Wedekinds Vårløsning fra 1891, og Finn Iunkers humoristiske versjon av Euripides’ Ifigeneia i Aulis. Det vi ønsker å nå ut med, er at disse klassikerne ikke bare tåler, men også innbyr til en ny tapning. Vi velger det kjente, men vi skal strekke oss langt i å gi det en ny scenisk vri.

For det er nå en gang slik det er: Teater er ikke tekst. Det snakkes på scenen, og vi baserer oss på tekstmateriale, enten det er hele skuespill eller noe vi setter sammen selv, men en tekst kan teater aldri bli. En tekst trenger et flatt underlag og bokstaver. Teater derimot, trenger et rom, et digert tredimensjonalt bilde, med levende mennesker, bevegelser og  lyd. I dette rommet er dramatikeren, død eller levende, bare én kunstner blant veldig mange flere: regissør, skuespillere, scenograf og komponist, for å nevne noen.

Et hovedanliggende for meg er sammensetningen av disse kunstnerne. Jeg er opptatt av at vi skal ha et bevisst forhold til hva slags teater vi lager, ikke bare hvilke tekster vi velger å sette opp. Et spørsmål jeg har blitt stilt mange ganger i det siste er om publikum kommer til å merke noen endring. Mitt svar har vært todelt: ikke i alt, men forhåpentligvis i mye. Til oppsetningen av Fuglane har vi for eksempel engasjert en av Norges fremste videokunstnere til å lage scenografien. På Gamle Scene. Er det fordi vi skal dekonstruere Vesaas? Selvfølgelig ikke. Vi skal fortelle akkurat den historien alle kjenner fra Vesaas sin bok. Men vi skal gjøre det med nye virkemidler og i en form du aldri har sett før. Likeledes kan du vente deg noe helt nytt med Shakespeare og Ibsen. For sistnevnte bygger vi like godt om Hovedscenen.

Den største satsningen er i år, som så ofte før, en musikal. Spring Awakening er en av de største suksessene fra Broadway på flere tiår. Den er ny for de fleste av oss. Vi kunne ha satset på noe mer kjent, men da vi begynte å se nærmere på den, og så hvor bra den er, klarte vi ikke å dy oss. Spring Awakening er unik og annerledes, men like fullt en tradisjonelt forankret musikal. Ikke minst er musikken fantastisk. Og det er viktig, for vi vet at vårt publikum har store forventninger til den delen av opplevelsen.

Velkommen til Trøndelag Teater!

Kristian Seltun
teatersjef